Zlatan’s back!

02/01/2020

Det må nok langt mer til enn en Zlatan for å gjenreise Milan til fordums storhet. Men veteransvensken kan fort være et sjumilssteg i riktig retning.

I romjula ble det klart at Zlatan har valgt å returnere til den siste av tre italienske klubber han har vunnet seriegull med. Med et minimalt forbehold om at alt har gått bra i torsdagens legesjekk, så har Milan hyret inn 38 år unge Zlatan Ibrahimovic for de neste seks månedene, med opsjon på ett års forlengelse. Begeistringen over å få tilbake en 30-åring som bidro til å redde klubben finansielt da han ble solgt for åtte år siden, har så vidt jeg har kunnet bedømme herfra, vært overraskende stor.

Det var langt lettere å forstå begeistringen sist han ankom, til seriestart sesongen 2010/11. Da utgjorde han den forskjellen som betød at Milan i 2011 kunne feire sin første Serie A-tittel siden 2004. Han var rett og slett fenomenal, og leverte kanskje sine to aller beste år i rød og sortstripete drakt. 42 seriemål banket han inn, hvorav 28 ble notert sesongen 2011/12. Ferden gikk som kjent videre til Paris Saint-Germain, noe klubbens daværende direktør Adriano Galliani hevder var en overgang Milan presset fram mot Zlatans vilje. Jeg tillater meg vel å tvile litt på Gallianis versjon her, og ikke bare fordi han som nær alliert med Silvio Berlusconi vel kan sies å ha et «trumpsk» forhold til sannhet og bløff, men også fordi en så smart fyr som Zlatan åpenbart så at Milan sto foran tøffe år. Jeg tror aldri jeg har sett maken til årelating av en vital spillertropp som det som skjedde i årene 2011 og 2012. Flere superstjerner la opp, og Andrea Pirlo ble avskiltet av Max Allegri. Zlatan så at her kom det ikke på tale å vinne noe som helst de neste årene. Ved siden av et godt liv i Paris, med enda høyere lønn, prosenter av overgangssum, sign-on-fee og langt enklere sportslig hverdag, gjorde overgangen til Frankrike til et naturlig neste steg for svensken.

For enkelt
113 seriemål på 122 seriekamper i Ligue 1 forteller oss at livet i Frankrike ble i overkant enkelt for Zlatan. Den unike spissen drives også av en hunger etter å utfordre seg selv. Oppnå noe han ikke har gjort tidligere. Dermed ble Premier League og Manchester United et helt naturlig neste steg. Med 17 mål på 28 kamper kunne han igjen slå fast at han hadde erobret også fotballens hjemland, og for både Zlatan og United var det selvfølgelig ordentlig synd at han ble skadd og kun noterte seg for fem kamper til før han ble fristet av fete dollarbunker og høyst overkommelig sportslig nivå.

Var det lettvint i Frankrike så var ikke amerikansk klubbfotball såpass krevende heller. Selv om også Zlatan blir ett år eldre for hvert år, så forteller fasiten på 52 ligamål på 56 kamper at han neppe har overanstrengt seg de to siste sesongene. Igjen ser vi at det ble i overkant kjedelig. Zlatan må ha en utfordring som motiverer.

Midtpunkt og referansepunkt
Zlatan har alltid likt seg i Italia, og spesielt godt har han trivdes i Milano. En større utfordring enn å hjelpe Milan å bli noe mer enn en sørgelig middelmådighet er faktisk ikke helt enkelt å tenke seg. Milan har en (etter min mening) nødløsning som trener, og et mannskap som ikke tilsier noe annet enn det som har vært levert i høst, nemlig en ellevteplass på tabellen, og en julefeiring i tung bakrus etter 0-5 for Atalanta i siste kamp i 2019.

38-åringen Zlatan kan umulig løfte dette laget opp til Inters og Juventus nivå. Men han vil utgjøre en forskjell. Milan har ikke hatt en eneste ordentlig god spiss siden 2012, og Zlatan er fortsatt en spiller som avtvinger respekt fra sine motspillere. Jeg føler egentlig ikke at alderen er noe stort problem heller. Zlatan har aldri hatt den store farten, og fysisk har han ikke blitt noe lettere å skubbe seg på enn tidligere. Zlatan er en enestående pakke av vilje, mot, fotballforståelse, kraft og teknikk. Det er en pakke som fortsatt kommer til å virke, selv om han nok vil løpe mindre, og neppe vil løpe fra motstanderne spesielt ofte.

Trener Pioli jubler selvsagt over å få Zlatan inn i troppen, og peker på en uhyre viktig funksjon som Zlatan vil fylle fra det første sekundet i spillergruppa. Han blir hele gjengens referansepunkt for hva som kreves, av holdninger og av arbeidsmoral. I min bok er det kun to spillere som rager høyere enn Zlatan når vi snakker om dette årtusenets største spillere. At han nå kommer til et blodfattig og stjernefattig Milan, er ikke bare en opptur for desillusjonerte milanistas, men for alle oss som er glad i både fotball og Zlatan.

Dette blir garantert mer spennende enn bortoverski!

 

 


Øyvind Johannessen

Bookietest2019