Vinduet på gløtt

02/08/2011

At overgangsvinduet åpnet mandag betyr en kjærkommen mulighet til å forsterke laget for norske klubber. Men trolig vil få benytte seg av den sjansen.



At overgangsvinduet åpnet mandag betyr en kjærkommen mulighet til å forsterke laget for norske klubber. Men trolig vil få benytte seg av den sjansen.



Relaterte linker:
Alle overgangene, kommentarer og ønskelistene til de forskjellige lagene i Tippeligaen.


Alle overgangene, kommentarer og ønskelistene til de forskjellige lagene i Adeccoligen.

De store overgangene er det lenge mellom i norsk fotball. Så langt i sommer har flere profiler forsvunnet fra norsk fotball, men det er trolig få av dem som blir erstattet. Klubbene har rett og slett ikke råd.

Gjennomgangsmelodien i klubbene er klar. De ser etter billige forsterkninger, eller skal kun gjøre noe om noen forsvinner. Samtidig leter flere etter drømmespissen. Den billige, ukjente målscoreren som skal gjøre nedrykk til fornyet kontrakt, eller en plass midt på tabellen til medalje- eller opprykkskamp. Hos de som sier at troppen skal forsterkes, så er nesten alle ute etter en spiss.

Sånn er det alltid. Augustvinduet er ikke tiden for å hente en litt bedre høyreback eller en reservekeeper, men tiden da lagene har begynt å ta de tabellmessige realitetene innover seg, og nå ønsker å forandre den sportslige hverdagen til noe bedre. Vel og merke ”om den riktige dukker opp”, naturligvis.

Kun noen få klubber er klare på at det skal forsterkes. Molde lukter gull, og etter å ha erstattet de to nøkkelspillerne som forsvant, så er det ikke umulig at det kommer en eller to til. Vålerenga har funnet sin drømmemann i Gunnarsson, og Brann har fått etterlengtet bredde. Tromsø, Fredrikstad og Lillestrøm er blant de klubbene som tidligere har hatt slagkraft, men som trolig vil forholde seg ganske så rolige. Viking er kun ute etter drømmespissen, mens Odd og Aalesund heller ikke har pengene som trengs for de store sprellene.

Da står vi igjen med Rosenborg som det laget som kan gjøre overgangsvinduet interessant. Trønderne sliter på flere fronter sportslig, og står igjen med en tynn, sliten og skadeutsatt stall. Awal-Issah er spennende, men det trengs så mye, mye mer om RBK skal tilbake i toppen av norsk fotball. Laget slik det framstår nå er en blek kopi av det som en gang var.

Problemet er da kanskje at det ikke virker å være noen klar plan for hva man ønsker seg. Simen Wangberg er et eksempel. Fast i vinter, vraket i starten, utlånt til Ranheim, og tilbake en måned etter som en nøkkelspiller. På overgangsmarkedet har RBK famlet lenge, og forsterkningene man ventet på i vinter kom aldri, med Jim Larsen som et hederlig unntak. Resten har på ingen måte hevet laget. Nå er man linket til spillere som Celso Borges og Nosa Igiebor. Spennende spillere, men er de det RBK trenger? Eller må man håpe på at speider Stig Thorbjørnsen finner gull på sine utenlandsferder?

Kanskje er det et sunnhetstegn for norsk toppfotball at de fleste klubbene ser ut til å forholde seg relativt rolige. Men det gjenstår å se om alle er like avslappet når det kun er et par dager igjen av august. Jeg tviler.
Bookietest2019