Ingen grunn til jubel

01/10/2019

En kvinnefiendtlig oljenasjon uten menneskerettigheter eller demokrati soler seg atter en gang i glansen. Og snart venter fotball-VM på samme sted. En skam, intet annet.

Undertegnede har de siste nettene holdt seg våken for å følge langdistanseløp fra VM, ja sågar kappgangens femmil ble fulgt frem til man sovnet med pc på fanget. Vinduet sto på gløtt, og det var frisk høst som strømmet inn i rommet. En temperatur de involverte i Doha trolig ville gitt venstre lilletå for å kunne konkurrere i denne helgen. Heller måtte de legge om døgnrytmen for å kunne konkurrere i «svale» nattetimer. Mens det midt på dagen er over 40 varmegrader, lokket man med usle 30 grader og luftfuktighet på rundt 90 under maraton for både løpende og gående om natten. 

Ikke til å undres over at det var skytteltrafikk med bårer og rullestoler langs løypa. I damenes maraton endte det opp med at ganske nøyaktig halvparten av de startende brøt. NRK-kommentator Jann Post, selv en glimrende maratonløper, oppsummerer forholdene på denne måten: «- Det føles som man møter en vegg av fuktig luft. Det er rett og slett som å være i ei badstue».

På selve stadionet i Doha, hvor tross alt brorparten av øvelsene arrangeres, er det noe svalere. Gedigne klimaanlegg er montert for å gjøre forholdene enklere for utøverne, men fortsatt er det stekende hett. Karoline Bjerkeli Grøvdal kvalifiserte seg i helgen for finale på 3000 meter hinder, men ikke uten problemer. «Det var atskillig varmere enn jeg hadde trodd. Nesten så man skulle tro de hadde glemt å skru på klimaanlegget, sa 29-åringen til NRK etter at finaleplassen var sikret. Trolig var heten også en medvirkende årsak til at Grøvdal endte opp med skuffende 13.plass med tiden  9.29,4, nesten 20 sekunder bak hennes personlige rekord fra i fjor. 

Forholdene er altså alt annet enn optimale, men tribunene på Khalifa Stadion er i alle fall fulle av begeistrede tilskuere som kan glede seg over friidrett i mesterklassen. Eller? Den gang ei.

Selv da verdens raskeste mann skulle kåres lørdag kveld var det flust med tomme seter. 100 meteren er for mange selve rosinen i pølsa hva gjelder friidrett, men her ble løperne heller møtt av lysshow og fanfarer, mens tilskuerne glimret med sitt fravær. Under kvinnenes 100 meter skal det ha vært under 2000 tilskuere tilstede, altså omtrent halvparten av hva Aalesund har som snitt i OBOS-ligaen denne sesongen. Den samme ensomme opplevelsen får maratonløpere som nattestid langs havna ikke treffer på særlig annet enn trenere, ledere og ambulansepersonell. 

Så hvorfor arrangeres da et VM i friidrett i en glamorøst oppbygd ørkenby som dette? I en by hvor stadioner, deltakerlandsbyer og det meste annet er bygd av underbetalte gjestearbeidere på slavekontrakter. Ganske enkelt grunnet internasjonale forbund som lar seg bestikke av ekstremt skitne oljepenger. 

De siste ti årene er Qatar tildelt et antall store mesterskap innen flere idretter, derav altså friidrett som pågår nå, før de i 2022 skal sole seg i glansen som arrangør av fotball-VM. Byggingen av stadioner ble påbegynt i 2010, og ifølge Human Rights Watch døde i 2012 hele 520 gjestearbeidere fra Bangladesh, Nepal og India, mens Amnesty i februar kunne melde at dødstallene nå lyder på 1200. Likkistene fra Qatar til nevnte land går fortsatt i skytteltrafikk, og lovnadene om bedrede arbeidsforhold er nettopp det; lovnader. 

Sebastian Coe (en mellomdistanseløper undertegnede i ung alder beundret fra tribunene på Bislett) og hans medsammensvorne pamper i det internasjonale friidrettsforbundet må gjøre mer enn å skamme seg. De må ta sin hatt og gå. Noe som naturligvis ikke skjer. Pampene i forbundet vokter over hverandre, og smøringen de mottar fra korrupte oljenasjoner fordeles innad. Så sent som forrige uke ble 62-årige Coe enstemmig gjenvalgt til ny fireårsperiode som president i forbundet. 

Pampene i den olympiske komité eller FIFA er naturligvis ikke det spor bedre. Gamle storstjerner som Michel Platini og Franz Beckenbauer, samt tidligere FIFA-boss Sepp Blatter og visepresidentene Jack Warner og Mohammed bin Hammam, er bare noen av atskillige i forbundet som de senere år er tiltalt og/eller dømt for alvorlig korrupsjon. 

Qatar, et land på størrelse med Buskerud, skal altså i 2022 motta horder av fotballsupportere. Her tillates ikke banning eller tatoveringer, mens det naturligvis heller ikke tillates åpenbar beruselse. Engelske fotballsupportere, uten tatoveringer, edru og med dannet språk. Finnes de? 

Og hva med alle kvinnene som vil være med på moroa. De må naturligvis forberede seg på enda varmere forhold enn gutta. Bare knær og/eller skuldrer er naturligvis uønsket i en nasjon (av flere) hvor kvinner blir sett på som annenrangs, som best. Og skulle du være en mann eller kvinne som ønsker å reise sammen med din kjæreste av samme kjønn, så fraråder vi dette på det sterkeste. Selv kjærestepar av samme kjønn skal vokte seg vel for å vise sin hengivenhet mot partneren. Offentlig kan man til nød holde hender, men bare om man kan vise til vielsesattest. 

Vi ønsker lykke til i heten. Dette kan vanskelig ende med annet enn fiasko, og kan hende er dette nettopp hva som skal til for å få ryddet opp i maktens korridorer. 


Kim Marki

Bookietest2019