Bak(u)ventdland

28/05/2019

Det er svært vanskelig å finne gode argumenter for at Europa League-finalen skal spilles i Baku.

Torsdag 14.mars ble det klart hvem som skulle spille kvartfinaler i Europa League. Finalen spilles 29.mai, altså 76 dager senere. Flust med tid til UEFA for å finne et passende sted for arrangementet. De store europeiske ligaene er ferdigspilte, og det er dermed rikt utvalg av ledige storstuer med kapasitet til å huse en europacupfinale. Ikke bare finnes det flust med kapable stadioner, de finnes også i byer med infrastruktur som gjør det mulig for fans og media å komme seg dit, uten å måtte pantsette hus og hjem. 

England, Spania, Tyskland, Italia, Portugal og Tsjekkia var representert i årets kvartfinaler, og det logiske ville da vært å legge til rette for finalefest i en by innen økonomisk rekkevidde for respektive lags fans som ville oppleve sesongens absolutte høydepunkt. I stedet har man altså gjort det noe nær umulig for dem alle. Den manglende kapasiteten på byens flyplass brukes som argument for at Arsenal- og Chelsea begge er tildelt usle 6000 billetter, men kan hende er dette mer enn nok. Med prisene det opereres med for fly og innlosjering er det uansett bare de meste bemidlede av fans som kan drømme om å få oppleve det som var tenkt å være en finalefest. 

Rettigheter og miljø
UEFA lar fansen lide, men dette er selvfølgelig intet nytt. Også i neste års EM er Aserbajdsjan tildelt flere kamper, inkludert en kvartfinale. En flott gest fra UEFA til landets diktator, Ilham Aliyev, som har «vunnet» valget i fire strake perioder etter først å ha arvet tronen fra sin far Haydar. På papiret er Aserbajdsjan et parlamentarisk demokrati, men i praksis har landet blitt styrt diktatorisk av familien Aliyev siden 1993. Utbredt korrupsjon og grovt sviktende menneskerettigheter er hva landet under Aliyevs styre de senere år har gjort seg mest kjent for, da i tillegg til store utfordringer med miljøforurensing i forbindelse med storstilt oljeutvinning. At det 29.juni skal flys inn supportere, media og UEFA-representanter fra kryss og tvers av Europa gjør ikke miljøutfordringene mindre. 

Henrikh i heisen


Vi minner om at årets finalelag begge har tilhold i London, og at et av verdens aller flotteste stadioner er ledig, to dager etter opprykksfinale i The Championship. Overnattingsmulighetene i London er atskillige, og kan hende burde finalelagene dra til med noe så spenstig som en boikott av finale i Baku. Da spesielt sett i lys av at sikkerheten i Baku er på et nivå som gjør at Arsenal ikke kan bruke alle sine spillere.

Krigen med Armenia om Nagorno-Karabakh er den største utenrikspolitiske utfordringen for Aserbajdsjan. Siden 1994 har partene hatt våpenhvile, men konflikten om det omstridte området er fortsatt uløst. Ifølge rapporter foregår det grov diskriminering av armenerne og andre minoriteter som bor i Aserbajdsjan. Dette har bidratt til at Arsenals armenske midtbanespiller Henrikh Mkhitaryan, etter samråd med familie og arbeidsgiver, har valgt å si fra seg sin plass i Arsenal-troppen som skal til finale.

Fansen i bakerste rekke
Mkhitaryan får ikke opplevd årets Europa League-finale. Det gjør heller ikke de totalt over 80.000 sesongkortholderne i Arsenal og Chelsea, fans som har trosset regn og tåke for å støtte sine helter i buljongpar-kamper gjennom en lang sesong. I stedet blir det de mest bemidlede som reiser til Sør-Kaukasus for å se kampen på et sjelløst friidrettsstadion med løpebaner i veien for den helt store fotballopplevelsen. Bakvendtland, intet annet.

 

 

 

 

 


Kim Marki

Bookietest2019