”Danmark-kampen” er nærmest blitt en begrep i norsk fotball. Etter måneder med venting er det endelig dags. Forhåpentligvis er aktørene klare også.
Det er spilt kun åtte av totalt 20 kamper i kvalifiseringsgruppe H for Euro 2012. Likevel snakkes det om skjebnekamp og et være eller ikke være for deltagelse i neste sommers sluttspill i Polen og Ukraina.
For uvanlighetens skyld er det Danmark som befinner seg i den situasjonen, og ikke Norge. Ikke ennå. For med tre strake seirer kan Drillos utvalgte faktisk feste et solid grep om pulje H. Dansk tap (kanskje også kun poengtap) gjør nemlig ikke bare norsk tabelledelse til minst tre poeng ved halvspilt kvalifisering.
Det gjør også at Danmark er nødt til å vinne resten for å ha en mulighet til avansement i det hele tatt. Dessverre kommer deres nøkkelkamp mot Portugal i siste runde, da det hele kan være avgjort.
Gruppen, og tabellen, ser vel egentlig akkurat slik ut som svært mange hadde forutsett. Norge overrasket positivt mot Portugal – resten er vel ”etter programmet”. Men, for all del: Island har tapt med kun et mål mot både Danmark og Norge og Kypros har som kjent rappet poeng fra portugiserne allerede.
Tre av de fem resterende gruppespillkampene våre er dog mot utfordrerne Portugal og Danmark. Ikke minst det faktum at vi har to møter med danskene igjen, og en bortekamp i Portugal gjør at kaldt vann bør helles både her og der over noen og enhver.
It ain’t over ’til the fat lady sings!
Norge og Egil Olsen må klare seg uten kvartetten Jon Knudsen, Tom Høgli, Vadim Demidov og John Carew. Kun sistnevntes forfall betyr noe for måten lørdagens vertskap må forholde seg. Men all verdens forskjell blir det neppe likevel. Fremdeles er vi best på raske overganger og kontringer, samt faste situasjoner. Fremdeles må vi stole på at våre menn er dyktige til å forsvare seg kollektivt i drøyt 90 minutter.
Mine danske kolleger er i kjent stil ute med krigs- og stereotypene foran oppgjøret på Ullevaal. Det begynner faktisk å bli litt kjedelig, forutsigbart og hult. Det er greit å ”hype” opp en viktig nabostrid på fotballbanen, men nok er nok. På tide å konsentrere seg om sine egne og sitt, vil nå jeg si.
I dagene før avspark har man sågar laget sak av at flere av gjestenes nøkkelspillere aldri har hørt om mannen som med stor sannsynlighet vil lede det norske angrepet. Mohammed Abdellaoue?
Men ærlig talt; Jesper Christiansen, Stephan Andersen, Daniel Wass, Lars Jacobsen, Mathias Jørgensen, Simon Busk Poulsen, Jakob Poulsen, Kasper Lorentzen, Lasse Schøne, Mads Junker, Michael Krohn-Dehli, Nicklas Pedersen.
Anyone? Nei, jeg trodde vel ikke det.
Navnene utgjør drøyt halvparten av den danske troppen som gjester Oslo. Gode fotballspillere, bevares, men for den store hopen kunne det vel like godt vært styresammensetningen i et ”alment boligselskap” i Kongens Glade…
Jeg skal ikke sparke hunden mer i siden enn som så, men konstaterer at Morten Olsens landshold må ha mer å komme med enn en talentfull 19-åring mot EM-sultne fjellaper.
Nabofeiden er også et oppgjør mellom to trenere Olsen som begge leder sine menn for 117. gang, og jakter sitt tredje sluttspill. Morten Per har ledet danskene til VM-sluttspill i 2002 og EM i 2004. Egil Roger var som kjent ansvarlig for Norge i USA-VM i ’94 og i Frankrike fire år senere.
Det er ingen tvil om at vår egen Drillo også har en klart bedre statistikk og resultater fra sine 116 første på trenerbenken enn sin navnebror. Hans seiersprosent er på 56,03, mot kollegaens 50,86.
Alt det er uansett historie når avspark foretas kl. 20:00 på Ullevaal-gresset lørdag kveld. Måtte det beste laget vinne!
