En ting kan vi fort bli enige om; høstens avsluttende EM-kvalifiseringskamper kommer til å by på solide doser spenning, uansett utfall av kveldens slag i Parken.
Heldigvis klarte Drillos utvalgte å overliste Sagaøyas helter den nødvendige ene gangen på Ullevaal fredag kveld. Det holdt hardt, satt langt inne, men var så fortjent, så fortjent. Publikum fikk også se et norsk landslag som for en sjelden gangs skyld gikk ut for å føre, underholde og stå rimelig høyt.
Det ble vel egentlig slik langt de fleste hadde forestilt seg. Island med ryggen mot veggen det meste av kvelden, men likefullt i stand til å lage ugang og trøbbel. Norge fullt av iver og innsats, men ikke i stand til å skape avgjørende situasjoner i stil med overtaket.
For det norske landslaget har mye godt i seg, men fremdeles er ballbehandlingen en hemsko, likeså mangelen av en ballfordeler. Det ble stilt spørsmålstegn ved den nykomponerte venstresiden. Ruud og Parr gjorde de delene av jobben de måtte gjøre, men bidro også til et enda større antall dårlige avleveringer og innlegg enn vi allerede er blitt vant til.
At det ble en frisk, motivert og fokusert John Carew som skulle bli tungen på vektskåla bør neppe ha kommet så overraskende på det heller. Alt forhåndsmaset om Moas verdensklasse til tross. Lille-Johns ene mulighet til å gå på rettvendt løp ble til scoringen som KAN føre Norge til vårt første mesterskapssluttspill på tolv år.
Tross norsk overlegenhet og tidvis voldsomme andel ballinnehav, gjorde islandske spillere akkurat det de hadde kommet til Ullevaal for. Demmet opp, nektet Drillos de viktige rommene og ventet tålmodig på en sjelden sjanse. Stefan Logi Magnussons ene dårlige valg for kvelden var imidlertid å rykke ut mot en Carew på et litt for skrått løp inn i den islandske boksen. Der og da ble det avgjort.
Det førte til straffe, mål, tre norske poeng og toertabell-ledelse for Egil Olsens brave.
I Parken venter nå et Danmark som bare er nødt til å vinne for å holde følge med tetduoen i gruppe H. Det er i hvert fall ikke i vår disfavør! Er det noe Hr. E. Olsen & følge mestrer, så er det på papiret vriene bortekamper. Og er det noe Hr. M. Olsen hater, så er det norsk landslagsfotball på sitt mest rigid disiplinerte og effektive.
Med 13 EM-poeng topper vi foran kveldens kamper den såkalte toertabellen, altså den foreløpige tabellen over tabelltoerne, der beste gruppetoer er direkte kvalifisert for Polen/Ukraina-sluttspillet. Den kan endre seg raskt, med eksempelvis ny tabelltoer eller -jumbo i en av gruppene. Inntil videre er vi altså direkte kvalifisert.
I fem av de seks gruppene med seks lag ser dessuten tabelljumboen ut til å forbli akkurat det. Med andre ord: seier i siste kamp på Kypros gir Norge en meget god sjanse til å forbli på ”toertoppen”. Med poeng også i Parken ser det faktisk veldig bra ut!
Grunnen til at jeg stresser akkurat dette, er rett og slett at jeg ikke ser for meg at Portugal taper flere poeng enn Drillos menn i den spennende gruppeavslutningen. Det betyr i klartekst at det etter min mening er mest å hente ved å heie på Portugal fremover, og at veien til Polen og Ukraina ser mest realistisk ut via toertabell-toppen.
Har jeg rett i disse antagelsene, avgjøres det hele 11. oktober i nettopp Parken. Sikrer portugiserne gruppeseieren den kvelden i København, bør vi samtidig kunne styre inn til sluttspill på Kypros. Det kan skje selv om det skulle gå galt for vår del i kveld.
Og det er vel i bunn og grunn slik vi alle vil ha det; spenning til siste slutt!
